Samboeren min er lærer og hun er naturfagsansvarlig på en
ungdomsskole. I en av hennes timer underviste hun om næringsnett og
næringskjeder i havet. Da er man inne på produsenter, ulike 1. og 2.
konsumenter osv. Etter en stund med undervisning spurte samboeren min om det
var noen som hadde spørsmål knyttet til emnet. Ei jente som hadde vært kort tid
i Norge rakk opp hånden og spurte: «Hva er havet?» Språk og kommunikasjon kan
være store kilder til utfordringer knyttet til læring. Derfor handler denne
bloggen om kommunikasjon med dem man underviser.
Kommunikasjon som gir
godt læringsmiljø
Kommunikasjon kan forekomme på mange ulike måter. «Læreren
som leder» gir oss en del tips om hvordan den gode kommunikasjonen kan
forekomme. For at en lærer skal skape et stimulerende læringsmiljø er det
viktig at man har gode relasjoner. Tone og stemning er enkle virkemidler som
kan være med på skape innbyrdes respekt mellom lærer og elev. I tillegg vil
humor og troverdighet være med på skape det samme. For mange skjenneprekener og
irettesettelser vil ødelegge relasjonene med elevene. For at læringen skal
foregå på en best mulig måte bør læreren ha kjennskap til hver enkelt elevs
styrker og svakheter. Man bør også bedrive undervisningen på en slik måte at
elevene har et ønske om fellesskap og deltakelse; det skal være greit å være
flink men også akseptert at det å ta feil er en viktig del av læringen. For at
undervisningen skal bli interessant er det viktig å variere samtaleform;
monolog, lærerstyrt klassesamtale og dialog. Samtidig blir det viktig å vite
når man skal bruke de ulike samtaleformene. Denne måten å kommunisere på vil
skape et godt utgangspunkt for et godt læringsmiljø.
Å være en kulturelt
ansvarlig lærer
Gary R. Howard har satt opp syv prinsipper for hvordan man
kan bedrive kulturell ansvarlig undervisning. Det handler om å respektere
kulturelt mangfold i undervisningen, noe som kan oversettes med «å se det hele
mennesket». Disse syv prinsippene er satt opp for at elevene skal få gode
relasjoner til læreren, klasserommet og medelevene. Hensikten er at læringen
skal skje på mest mulig måte:
·
Barn skal skjønne at vi forstår dem.
·
Barn skal oppleve at vi liker dem.
·
«Skolen ser ut som meg (eleven)». Eleven skal kjenne
seg igjen i skolebygget (det fysiske rommet).
·
Lærerne skal forstå at barna er smarte.
·
Vi må tilpasse undervisningen til hvordan
elevene lærer best, ikke bare hvordan en selv ser for seg at undervisningen bør
være.
·
Før lærerne forventer respekt av elevene, bør
lærerne respektere elevene.
·
Kollektiv og individuell undervisning, en
passende blanding av ulike ene- eller gruppeundervisning for å skape
engasjement hos hver enkelt.
Her er et videoklipp av hvordan denne typen undervisning kan
være:
Dersom jeg skulle gjort et tiltak for å få med meg mest mulig elever i f. eks en samfunnsfagstime, ville jeg introdusert et tema i et diskusjonsforum på en blogg eller en lukket klasseromsprofil på facebook. På denne måten kan alle elever, uansett om man er utadvendt eller ei, få tid og mulighet til å tenke på gode argumenter til temaet. I tillegg har alle like muligheter til å bli hørt. Denne kommunikasjonsformen er lettere for elevene å kjenne igjen med tanke på at en stor del av kommunikasjonen deres foregår på nettet. Når læreren spør om noe i klasserommet er gjennomsnittlig reaksjonstid før en elev svarer, eller at læreren selv svarer på eget spørsmål, ca. 0,9 sekunder. Det sier seg selv at mange ikke blir hørt.
Det flerkulturelle
klasserommet
Universitetet i Oslo har utarbeidet en «håndbok» som gir
tips om kommunikasjon til lærere og forelesere som underviser i det
flerkulturelle klasserommet. Et av tipsene går på at mangfoldet i klasserommet
skal være en styrke for å gjøre undervisningen god. Dermed blir det viktig å ha
noe kunnskap om andre kulturer og deres levesett. Gode relasjoner kan gjøre
undervisningen engasjerende ved at man kan knytte undervisningen til de ulike
kulturene elevene kommer fra. Bruk det du vet om dagligliv, kultur, idrett og
samfunnsstoff for å gjøre undervisningen levende. På denne måten kan man også
hindre misforståelser som kan oppstå i kommunikasjonen med elever fra andre
kulturer. Universitetet mener at man skal ta hensyn til hvordan man opptrer på
i klasserommet. Læreren skal blant annet ikke generalisere eller operere med
stereotypier av typen; «slik er amerikanere» eller «slik tenker alle muslimer».
Det er da lett for elevene å komme i forsvarsposisjon når det gjelder deres
egen identitet. Utfordre elevene til å reflektere over egne synspunkter, i
stedet for å moralisere eller vise ubehag.
Nordmenn er verdensmestere i å bruke spøk og ironi som både
humor og et virkemiddel til å poengtere fakta. Generelt skal man være forsiktig
med å bruke ironi i klasserommet, fordi elevene ikke forstår dette. Elever som
har vært kort tid i Norge har utfordringer med språket. Det er derfor ikke
hensiktsmessig å bruke spøk og ironi som et virkemiddel i klasserommet, siden
elevene raskt kan bli såret eller fornærmet. Dersom man, som undertegnede, ofte
bruker humor og ironi, er det viktig å understreke det når man gjør det. Dette vil
også være med på å integrere elevene språklig og sosialt i vår kultur.
·
Charles
Cooper, foredrag – ”This is the way we do things around here…”, BI Nydalen, 3. mars
2014
·
Sut
I Wong Humborstad, foredrag – ”Cross Cultural Compentences & Classroom
Managment”, BI Nydalen, 4. mars 2014
·
Plauborg, Andersen, Ingerslev, Laursen 2011, Læreren som
leder. København (Danmark): Hans Reitzels Forlag
·
Lene Heckmann, foredrag – “Den gode timen”, Spa og resort
Holmsbu, 22. mars 2014
