Utdanningsdirektoratets foil om tydelig
lederskap og dets virkninger, innleder med følgende: «nyere
forskning viser at det er en positiv sammenheng mellom pedagogisk lederskap og lærernes
motivasjon, innsatsvilje og forpliktelse til lærergjerningen» (UDIR - Forskning viser 01 2013).
Å være skoleleder er mer enn å styre økonomien og fordele ressurser.
Det viktigste med god skoleledelse er at den skal bidra til økt
læringsutbytte hos elevene. Skolelederen er derfor nødt til å ha hovedfokus på pedagogisk skoleledelse (Hattie 2013). Jeg mener skolelederen må ha stålkontroll på hva som skjer i klasserommet. Han
skal kommunisere, diskutere og veilede, slik at elevene får best
mulig utbytte av undervisningen. Det er tross alt rektor som er øverste
pedagogiske leder, og som til syvende og sist har ansvaret for elevresultatene.
Hvorfor har ikke da skoleledere mer fokus
på pedagogisk ledelse?
Hvordan kan
skoleledelse bidra til elevenes læring?
I all lagidrett er det essensielt å jobbe i team. Man samarbeider om felles overordnete mål; «vi skal slå motstanderne»
eller «vi skal vinne mesterskapet». De oppsatte målene nås ikke dersom en av
lagkameratene ønsker å gjøre ting på egenhånd. Laget oppnår heller ikke de
beste resultatene dersom én konsekvent er fornøyd med egen innsats, og gir
blaffen i hvordan de andre på laget gjør det. Hvis man trekker paralleller til
det å drive skole, er man nødt til å ha gode medarbeidere som strekker seg til det ytterste for å nå de overordnete målene. Derfor er en av skolelederens viktigste
oppgaver å ansette riktige lærere. Det er viktig å
gjøre god nok research før en ansettelse. Man bør sjekke referanser
før intervjuene, og utføre prøveundervisning med aktuelle kandidater (der
skoleledere observerer undervisningen). På denne måten minimerer man
sjansen for «feilansettelser».
Viviane Robinson skriver om hvordan elevsentrert lederskap utgjør
en stor forskjell på elevprestasjoner. Robinson fant spesielt fem lederskapsdimensjoner
som er viktig å rette fokus på, dersom man skal utføre elevsentrert lederskap:
«Pedagogisk ledelse handler om den type ledelse som er
knyttet til kjernevirksomheten i organisasjonen. I skolen er det
elevenes læring» (Kunnskapsløftets definisjon).
Pedagogisk ledelse kan utøves på ulike måter, men noen typer har større
læringseffekt enn andre. I følge Hattie
(2013) fikk instruerende lederstil høyere læringseffekt enn transformativ
lederstil i en metaanalyse gjort i 2008 (Robinson, Lloyd og Rowe). Konklusjonen
her var at transformative ledere var mer konsentrerte om
relasjonene mellom lederne og lærere. Instruerende ledere konsentrerte seg mer om kvaliteten og
innvirkningen av undervisningen på skolen. Disse la også mer vekt på skolen
skulle være et trygt miljø hvor lærerne kan diskutere innvirkning på læringen.
Hattie (2013) skriver at skoleledere er nødt til å være opptatt av å evaluere
hvilken innvirkning alle har på skolen når det gjelder læringsutbyttet.
·
Etablere mål og forventninger
·
Strategisk bruk av ressurser
·
Planlegging, koordinering og evaluering av
undervisning
og pensum (instruert lederskap)
·
Kollektivt ansvar for elevenes læring og å fremme
og delta i lærernes læring og utvikling
·
Å sikre orden, strukturert og trygt læringsmiljø
Relasjonelle ferdigheter er ikke tatt med som en spesiell
lederskapsdimensjon, fordi den inngår i alle fem dimensjonene. Det å være leder
handler om kommunikasjon og relasjoner. Ledelsens oppgave er å sørge for å
skape klare rammer og formulere mål for at hver enkelt medarbeider kan utnytte
sine potensialer.
Hovedkonklusjonen til Robinson er at jo mer lederne
fokuserer på læring og relasjoner med sine medarbeidere om kjernevirksomheten –
undervisning og læring, jo mer vil dette påvirke elevenes resultater. I tillegg
vil skoler med høyt nivå av tillit, oppnå høyere akademiske fremskritt enn i
andre ellers like skoler. Tillit handler om gjensidig respekt blant elever, lærere
og ledelse. Det er også nødvendig at lederen viser at man har god kompetanse,
viser personlig hensyn og viser personlig integritet.
Effekten av at ledere
setter mål på elevenes læring
Robinson forteller også at på skoler hvor lærerne
rapporterer om aktiv bruk av målsetninger gjort av lederne, vil elevene i
gjennomsnitt gjøre det bedre enn på «sammenliknbare» skoler. På min skole arbeider
vi aktivt med virksomhetsplanen. Dette er et arbeidsdokument som brukes i den
daglige driften. Virksomhetsplanen består blant annet av en avdelingsspesifikk
del, der det står konkrete mål for å oppnå best mulig resultater i fagene. I tillegg
sier den noe om karaktermål, tiltak for de spesifikke avdelingene,
elevundersøkelsen m.m. Den avdelingsspesifikke delen har lederne og lærerne jobbet med i
felleskap. Derfor føler lærerne et eierskap til dokumentet. Robinson mener at det må være tre vilkår på plass for å oppnå gode resultater; forpliktelse til å nå målene, tro på at man har kapasitet til å nå målene, og tydelig og spesifikke mål slik at framgangen kan
kontrolleres. På skolen vår har dette vært verdifullt. Vi har fått gode
standpunktkarakter, eksamensresultater som ikke avviker noe særlig fra standpunktkarakterene,
og eksamensresultater som både er bedre enn gjennomsnittet i Oslo og i Norge. Til
syvende og sist har vi merket de gode resultatene på søkermassen. Vi har aldri
hatt så mange søkere som nå.
Hva må skolelederne
gjøre annerledes?
Skolelederne må bruke den kunnskapen som finnes for å skape
best mulig lærende institusjoner. God skoleledelse innebærer ikke bare å ha godt administrerte skoler og elever som oppfører seg bra. God skoleledelse skal bidra til økt læringsutbytte. Det er ikke skoleledernes skyld alene at
pedagogisk ledelse blir forsømt. Resultatet av den internasjonale
TALIS-undersøkelsen viser at norske skoleledere har større fokus på
administrative oppgaver enn pedagogisk ledelse. Nyere undersøkelser viser også
at skolelederne selv ønsker å bruke mer tid på de pedagogiske oppgavene (UDIR - Forskning viser 01 2013).
Problemet ligger altså i skolelederens mange ansvars- og
arbeidsoppgaver. Utfordringen ligger i å delegere administrative oppgaver til
medarbeidere, slik at skolelederen
får god nok tid til å drive med pedagogisk ledelse. I dag sier de fleste forskere
at en av forutsetningene for å oppnå et stort læringsutbytte, er å ha en
instruerende lederstil. Den gode lederen skaper ikke automatisk godt
læringsutbytte ved å starte på nye prosjekter før man klarer å avslutte de
samme prosjektene. Endring i seg selv er altså ikke bra, dersom den ikke er
velbegrunnet og fører til økt læringsutbytte.
Kilder:
·
Hattie, J. (2013): Synlig læring – for lærere.
Oslo: Cappelen Damm AS
·
Robinson, V. (2014). Student-Centered Leadership (kap. 1-3) fra From, J. Handouts
forelesing BI Oslo den 21. og 22. mai.
·
Utdanningsdirektoratet. Forskning viser 01 2013. Tydelig lederskap. http://www.udir.no/Upload/Forskning/2013/ForskningViser0113_web.pdf?epslanguage=no
·
Kunnskapsdepartementet (2010). Tid for læring. Stortingsmelding nr. 19
(2009-2010) Oslo: departementet
Bildene er hentet fra:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar