For å drive en god skole er man nødt til å ha en god administrasjon
samt en god ledelse. Det holder ikke å ha en god ledelse, dersom man ikke har
en god administrasjon. «Begge er
nødvendige for å oppnå suksess» (Martinsen 2012). Rektor er lederen for det
administrative i tillegg til at han er den øverste pedagogiske lederen på
skolen. Dette betyr at han har ansvaret for det pedagogiske innholdet på sin
skole. I denne forbindelse kan det både tas og ikke tas viktige beslutninger
som påvirker livet på en skole.
«De fleste
av dagens selskaper har for mye administrasjon og for lite ledelse» (Marthinsen
2012). En god administrator er ikke nødvendigvis en god leder. Det finnes
utallige rektorer som er flinke til å delegere administrativt ansvar. Administrasjonen
sørger for at man har alt det utstyret man trenger. Timeplaner, årshjul,
skolebøker, renhold og annet generelt utstyr er på stell. Det er sjelden
problemer med lønnsutbetalingene heller. Men problemet er ofte
lederegenskapene. Mange rektorer kvier seg for å ta avgjørelser som kan bedre
resultatene i den norske skolen. Det finnes lærere som ikke presterer i klasserommet,
lærere som er illojale overfor felles regler, lærere som ikke gjør sin del av
fellesarbeidet m.m. I slike tilfeller er det viktig at en leder tar avgjørelser
som forteller at dette ikke tolereres. Lærere selger en tjeneste, og når dette
ikke gjøres i tilstrekkelig grad (lærere som ikke gjør jobben sin) bør dette få
konsekvenser.
I følge arbeidsmiljøundersøkelser gjennom de siste femti årene har vi
fått vite at den største årsaken til stress i arbeidslivet er arbeidstakerens
egen leder. «Ledelse er noe av det
farligste som finnes» (Arnulf 2012). Folk flest har ofte heroiske
forventninger til ledere. Derfor er mangelen på ledelse kanskje det verste man
kan oppleve. Folk har en illusjon om at ledere skal være «mestere» i etiske
valg, sosial atferd, økonomi m.m. Lederne skal være en bærebjelke i arbeidslivet
deres. Da dette ikke skjer, vil medarbeidere føle en usikkerhet som er
vanskelig å komme ut av.
Dersom matematikkresultatene under de nasjonale prøvene ikke er gode
nok, er ledelsen nødt til å bestemme hva som skal gjøres i framtiden. Jeg kan
sammenlikne det med å komme seg på toppen av Mount Everest. En god
administrator sørger for at man har det utstyret man trenger for å nå toppen. En
god leder viser veien til toppen. I tillegg planter lederen flagget sammen med sine
turkamerater. Dersom matematikkresultatene uteblir, må lederen bestemme hva
resultatmålet skal være på neste test. I tillegg må lederen bestemme hvordan
man skal kunne oppnå dette målet.
En rektors avgjørelser er ikke nødvendigvis populære. Derfor kreves
det ofte handlekraft. Motivasjon er et viktig virkemiddel som får folk til å
prestere mye bedre. Gode ledere tar også med medarbeidere på beslutningen om
hvordan resultatmålet skal nås. På denne måten vil medarbeiderne føle eierskap
og tilhørighet til «prosjektet». Til slutt ønsker gode ledere å belønne
medarbeidere som har utført et godt arbeid. På denne måten kan man gi mennesker
en god følelse av å ha oppnådd noe.
Under forelesningene på BI ramset Øyvind Martinsen opp en liste over
hva som er assosiert med god ledelse. Et av disse punktene var
relasjonsledelse; «Ledelse er å skape
målsatte resultater sammen med andre» (Spurkeland 2013). «Sammen med andre»
er nøkkelord i denne forbindelse. Det ønskede produktet kan oppnås gjennom
samarbeid mellom menneskene i bedriften. Dersom man skal utøve relasjonsledelse
er det viktig at man forstår det sosiale spillet. Derfor blir relasjonsteorien knyttet
sterkt opp mot psykologi, pedagogikk og sosiologi.
Jeg vil avslutte dette innlegget med å gi et eksempel på hvordan
skoleledere kan oppnå gode relasjoner med sine ansatte. Martinsen poengterte at
ledere i skoleverket har en viktig funksjon ved å stå i mot påvirkninger man
står ovenfor. Disse påvirkningene kan jo være så mangt, men i disse skole- og
lærerdebattider synes jeg det er ekstremt viktig at lederne støtter sine
medarbeidere. Ved at lederne viser lojalitet til sine ansatte vil de bidra til
at lærerne «selger» tjenesten sin enda bedre enn før! Lederne viser at de
spiller på lag med sine ansatte. Norske lærere gjør en formidabel innsats, men
har det siste året blitt plassert i en offentlig «mediagalge». Noen norske partier
har satt krav om at lærerne må videreutdanne seg (e24).
Noen har til og med gått så langt at de har satt et krav om et lærerløft. Jeg
er jo ikke uenig i at ulike arbeidsgrupper kan ha godt av videreutdanning, men
dette handler egentlig om hvordan man kommuniserer. Når man sier at man vil heve
kvaliteten på lærerne, sier man egentlig at de samme lærerne er for dårlige (Unge Høyre).
Referanseliste:
·
Martinsen, Ø. L. 2012. Perspektiver
på ledelse. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS
·
Spurkeland, J. 2013. Relasjonsledelse. Oslo: Universitetsforlaget
·
Arnulf, J. K. 2012, Hva er ledelse. Oslo: Universitetsforlaget
·
Bildet er hentet fra: http://pixabay.com/get/e8ebda8678bb5755ac51/1392679287/boss-2205_1920.jpg?direct

Hei Tommy! Jeg tror du sier mye riktig om ledelse her. Jeg er enig i at det er et problem at lærere som ikke presterer godt nok i klasserommet får for lite veiledning/hjelp og/ eller konsekvenser for dette. Det har kanskje noe med den flate ledelsesstrukturen som finnes på mange skoler, der rektorer ofte har vært lærerkollegaer tidligere. Det går til syvende og sist utover elevene, og kollegaer når alle skjæres over en kam i media.
SvarSlett