mandag 17. februar 2014

Ledelse

«Ledelse er en prosess hvor et individ påvirker en gruppe til å nå et felles mål» (Martinsen 2012).



For å drive en god skole er man nødt til å ha en god administrasjon samt en god ledelse. Det holder ikke å ha en god ledelse, dersom man ikke har en god administrasjon. «Begge er nødvendige for å oppnå suksess» (Martinsen 2012). Rektor er lederen for det administrative i tillegg til at han er den øverste pedagogiske lederen på skolen. Dette betyr at han har ansvaret for det pedagogiske innholdet på sin skole. I denne forbindelse kan det både tas og ikke tas viktige beslutninger som påvirker livet på en skole.

«De fleste av dagens selskaper har for mye administrasjon og for lite ledelse» (Marthinsen 2012). En god administrator er ikke nødvendigvis en god leder. Det finnes utallige rektorer som er flinke til å delegere administrativt ansvar. Administrasjonen sørger for at man har alt det utstyret man trenger. Timeplaner, årshjul, skolebøker, renhold og annet generelt utstyr er på stell. Det er sjelden problemer med lønnsutbetalingene heller. Men problemet er ofte lederegenskapene. Mange rektorer kvier seg for å ta avgjørelser som kan bedre resultatene i den norske skolen. Det finnes lærere som ikke presterer i klasserommet, lærere som er illojale overfor felles regler, lærere som ikke gjør sin del av fellesarbeidet m.m. I slike tilfeller er det viktig at en leder tar avgjørelser som forteller at dette ikke tolereres. Lærere selger en tjeneste, og når dette ikke gjøres i tilstrekkelig grad (lærere som ikke gjør jobben sin) bør dette få konsekvenser.

I følge arbeidsmiljøundersøkelser gjennom de siste femti årene har vi fått vite at den største årsaken til stress i arbeidslivet er arbeidstakerens egen leder. «Ledelse er noe av det farligste som finnes» (Arnulf 2012). Folk flest har ofte heroiske forventninger til ledere. Derfor er mangelen på ledelse kanskje det verste man kan oppleve. Folk har en illusjon om at ledere skal være «mestere» i etiske valg, sosial atferd, økonomi m.m. Lederne skal være en bærebjelke i arbeidslivet deres. Da dette ikke skjer, vil medarbeidere føle en usikkerhet som er vanskelig å komme ut av.

Dersom matematikkresultatene under de nasjonale prøvene ikke er gode nok, er ledelsen nødt til å bestemme hva som skal gjøres i framtiden. Jeg kan sammenlikne det med å komme seg på toppen av Mount Everest. En god administrator sørger for at man har det utstyret man trenger for å nå toppen. En god leder viser veien til toppen. I tillegg planter lederen flagget sammen med sine turkamerater. Dersom matematikkresultatene uteblir, må lederen bestemme hva resultatmålet skal være på neste test. I tillegg må lederen bestemme hvordan man skal kunne oppnå dette målet.

En rektors avgjørelser er ikke nødvendigvis populære. Derfor kreves det ofte handlekraft. Motivasjon er et viktig virkemiddel som får folk til å prestere mye bedre. Gode ledere tar også med medarbeidere på beslutningen om hvordan resultatmålet skal nås. På denne måten vil medarbeiderne føle eierskap og tilhørighet til «prosjektet». Til slutt ønsker gode ledere å belønne medarbeidere som har utført et godt arbeid. På denne måten kan man gi mennesker en god følelse av å ha oppnådd noe.

Under forelesningene på BI ramset Øyvind Martinsen opp en liste over hva som er assosiert med god ledelse. Et av disse punktene var relasjonsledelse; «Ledelse er å skape målsatte resultater sammen med andre» (Spurkeland 2013). «Sammen med andre» er nøkkelord i denne forbindelse. Det ønskede produktet kan oppnås gjennom samarbeid mellom menneskene i bedriften. Dersom man skal utøve relasjonsledelse er det viktig at man forstår det sosiale spillet. Derfor blir relasjonsteorien knyttet sterkt opp mot psykologi, pedagogikk og sosiologi.

Jeg vil avslutte dette innlegget med å gi et eksempel på hvordan skoleledere kan oppnå gode relasjoner med sine ansatte. Martinsen poengterte at ledere i skoleverket har en viktig funksjon ved å stå i mot påvirkninger man står ovenfor. Disse påvirkningene kan jo være så mangt, men i disse skole- og lærerdebattider synes jeg det er ekstremt viktig at lederne støtter sine medarbeidere. Ved at lederne viser lojalitet til sine ansatte vil de bidra til at lærerne «selger» tjenesten sin enda bedre enn før! Lederne viser at de spiller på lag med sine ansatte. Norske lærere gjør en formidabel innsats, men har det siste året blitt plassert i en offentlig «mediagalge». Noen norske partier har satt krav om at lærerne må videreutdanne seg (e24). Noen har til og med gått så langt at de har satt et krav om et lærerløft. Jeg er jo ikke uenig i at ulike arbeidsgrupper kan ha godt av videreutdanning, men dette handler egentlig om hvordan man kommuniserer. Når man sier at man vil heve kvaliteten på lærerne, sier man egentlig at de samme lærerne er for dårlige (Unge Høyre).

 

Referanseliste:

·         Martinsen, Ø.  L. 2012. Perspektiver på ledelse. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS

·         Spurkeland, J. 2013. Relasjonsledelse. Oslo: Universitetsforlaget

·         Arnulf, J. K. 2012, Hva er ledelse. Oslo: Universitetsforlaget




 

1 kommentar:

  1. Hei Tommy! Jeg tror du sier mye riktig om ledelse her. Jeg er enig i at det er et problem at lærere som ikke presterer godt nok i klasserommet får for lite veiledning/hjelp og/ eller konsekvenser for dette. Det har kanskje noe med den flate ledelsesstrukturen som finnes på mange skoler, der rektorer ofte har vært lærerkollegaer tidligere. Det går til syvende og sist utover elevene, og kollegaer når alle skjæres over en kam i media.

    SvarSlett